Noen ganger vil du komme til noen slags veiskille i livet. Et punkt der du ikke kan fortsette i samme brunst så lenge du gikk i. Det er sjelden, imidlertid. For folk flest er det enklest å bare kjøre på som vanlig. Som selvfølgelig er ikke så overraskende, er forandring ofte smertefullt og selv om det nå ikke ville være så dypt rotfestet vaner fortsatt vanskelig å bryte. I mange tilfeller til en tilsynelatende ubetydelige og banale rutine har brent ned så grundig gjennom hele ens eksistens til selve handlingen av å bryte mønsteret som er del av er omtrent like behagelig som å kutte av en arm eller lider av kronisk urinveisinfeksjon og elveblest på en samtidig. Jeg tror det, uansett. Folk er nemlig, i min erfaring vanedyr med en hevn. Prøv selv å spise en bestemt ting du liker på et bestemt tidspunkt og gjøre det hver dag i en uke på rad. Etter slutten av uken vil være brølende sulten for det der du nettopp spiste på samme tid uansett om du liker det eller ikke.